02

Nyheter

Nyheter

02

Talentsatsing på unge musikere i nord

Nordnorsk Opera og Symfoniorkester AS (Arctic Philharmonic) starter mentorprogram. Nå skal talentfulle sangere og...

Nordnorsk Opera og Symfoniorkester AS (Arctic Philharmonic) starter mentorprogram. Nå skal talentfulle sangere og orkestermusikere fra landsdelen få utviklingsmuligheter på toppnivå. Fem talenter er plukket ut til programmet som allerede har hatt sin første samling.

Les mer om samarbeidet mellom NOSO og Talent Norge her.

Mentorprogram for unge musikere i regi av Nordnorsk Opera og Symfoniorkester (NOSO) er et 3-årig talentprogram for unge musikere og sangere med bosted eller tilknytning til Nord-Norge. Talentene i programmet er sangere eller instrumentalister mellom 18-30 år med ambisjoner om en framtidig karriere som profesjonell utøver. Programmet etableres med støtte fra Talent Norge og Sparebankstiftelsen Sparebank 1 Nord-Norge for perioden 2017-2020.

– Vi er glade for å kunne bidra til utvikling av talenter på toppnivå i Nord Norge, sier daglig leder i Talent Norge Maria Mediaas Jørstad. – Talentprogrammet til Nordnorsk Opera og Symfoniorkester føyer seg inn i rekken av spennende talentprogrammer som vi har bidratt til etableringen av, i tett samarbeid med Sparebankstiftelsen Sparebank 1 Nord-Norge. NOSOs talentsatsing vil gi de fremste talentene i landsdelen en unik mulighet til å utvikle seg i tett relasjon med – og under god oppfølging av – landsdelens profesjonelle institusjon innen opera- og symfonisk musikk. Vi ser frem til å følge talentene i dette programmet, sier Jørstad.

Første kull i gang
De første talentene i programmet er Ida Holm Olaussen, horn (22 år, Alta), Kristine Borge, vokal (22 år, Sandvika), Johannes Garam Liebig, fiolin (22 år, Tromsø), Joar Klæboe Henriksen, klarinett (24 år, Bodø), Hallvard Braaten Steinhovden, cello (23, Ålesund).

Talentene vil få undervisning med gjestende kapasiteter i mesterklasser og workshops og utvikle seg gjennom samspill med NOSOs egne musikere. Hver kandidat vil få en ekstern mentor og vil følges tett av to personer fra orkestret med et særskilt ansvar for talentet.

– Dette er fem svært talentfulle unge musikere med høye ambisjoner, sier programsjef i NOSO Catharina Roos Bilsbak. – Nord-Norge skal være en landsdel med sterke kompetansemiljøer, og vi ønsker at talenter med tilknytning til landsdelen skal få mulighet til å utvikle seg på hjemmebane. De fem som nå er plukket ut vil få oppfølging og veiledning, både gjennom kunstneriske prosesser og prosesser knyttet til bransjekunnskap, sier Bilsbak. Hun poengterer at mentorprogrammet skal tilpasses den enkeltes individuelle ståsted, nivå, ferdigheter og fremtidsplaner.

– For mange yngre musikere kan det være utrolig små elementer i spillet som gjør at de ikke når opp ved et prøvespill for jobb etter endt studie. Vi ønsker å bidra til at musikere i Nord-Norge både skal ønske – og være klare til – å jobbe i landsdelen etter endt utdanning og tror på at en kontinuerlig og god oppfølging vil gjøre det enklere å komme gjennom nåløyet.

– Jeg gleder meg masse til å komme i gang med NOSOs mentorprogram og det betyr mye for meg å få være med, sier hornist Ida Holm Olaussen. – Det er spesielt gøy å komme tilbake til egen landsdel for å spille. Jeg ser fram til å samarbeide med de mange dyktige musikerne og lederne i NOSO, sier Olaussen.

På bildet: de fem første talentene i programmet.
Mer om Nordnorsk Opera og Symfoniorkester: www.noso.no

Talent Norge inn i Nordnorsk Opera og Symfoniorkester

– Talent Norge AS investerer 500 000 kroner over tre år i talentsatsing på...

– Talent Norge AS investerer 500 000 kroner over tre år i talentsatsing på unge musikere i regi av Nordnorsk Opera og Symfoniorkester
– Talentprogrammer har også støtte på 555 418 kroner over tre år fra Sparebankstiftelsen Sparebank 1 Nord-Norge.

Mentorprogram for unge musikere i regi av Nordnorsk Opera og Symfoniorkester er et 3-årig talentprogram for unge musikere og sangere med bosted eller tilknytning til Nord-Norge.

Talentene i mentorprogram er sangere eller instrumentalister mellom 18-30 år med ambisjoner om en framtidig karriere som profesjonell utøver, og med en tilknytning til Nord-Norge. Mentorprogrammet gjelder for perioden 2017-2020 og vil ha en varighet på 1-3 år. Varighet fastsettes på individuelt grunnlag.

Talentprogrammet skal gi kandidatene en unik mulighet til å utvikle seg i tett relasjon med – og under god oppfølging av – landsdelens profesjonelle institusjon innen opera- og symfonisk musikk. Målsetningen er å få frem talenter innen alle sjangre som ønsker å undersøke scenisk virksomhet som musikere og sangere i sitt uttrykk.

Kandidatene skal få undervisning med gjestende kapasiteter i mesterklasser og workshops og utvikle seg gjennom samspill med orkestrets egne musikere. Hver kandidat vil få en ekstern mentor og vil følges tett av to personer fra orkestret med et særskilt ansvar for talentet.

Programmets innhold rettes inn mot to emner: Praksis og faglig utvikling som musiker i orkester, og praksis og fagkunnskap om bransjen.

Kandidatene skal gis utviklingsmuligheter gjennom:

  • – Innsikt i det å jobbe internasjonalt, så som arbeid med agentur, samarbeid og nettverk utenfor Norge gjennom egen studietur der kandidaten får bli med sin mentor når mentor jobber utenlands.
  • – En-til-en-undervisning (spilletimer/samtaler).
  • – Generell rådgivning og utveksling av erfaring.

 

Styring og kvalitet er ikke motsetninger – intervju med Curt Rice

– Så snart man sier noe om styring av midler for å oppnå likestilling får...

– Så snart man sier noe om styring av midler for å oppnå likestilling får man tilbake; men vi skal kjøpe kun ut i fra kvalitet. Det argumentet er pulverisert i forskning, sier rektor ved Høyskolen i Oslo og Akershus Curt Rice. Rice har engasjert seg i likestillingsproblematikk gjennom en årrekke. Maria Bock har snakket med ham om kvinner, mangfold og likestilling i kulturfeltet.

Talent Norge arbeider med et forprosjekt med fokus på strukturer som opprettholder skjevfordeling og frafall av unge kvinnelige talenter tidlig i en kunstnerisk karriere. Forprosjektet er knyttet til Talent Norges satsinger, ledes av Maria Bock og skal gi kunnskap om hvordan Talent Norge bør arbeide for å styrke kvinners mulighet til å lykkes i yrket.

Mer om Talent Norges satsing på kvinnelige talenter: http://www.talentnorge.no/4060-er-et-bullshitmal/

Du har vært opptatt av mangfold og likestilling i lang tid, har du ikke?

– Ja, det er helt riktig. Rekrutering av kvinner har vært et av våre satsningsområder. Min erfaring fra forskning og akademia er at det å se rollemodeller står sentralt. Vi har jobbet med rekruttering til professorstillinger for eksempel. Hvis jeg klarer å rekruttere kvinner blir det en bedre kjønnsbalanse i gruppa og det vil motivere og fjerne en oppfatning om at det er mindre sannsynlighet for at kvinner skal lykkes.

Styring gir deltagelse
Er du for statlig styring?

– Jeg vil gå inn for styring, det vil jeg. Men så snart man sier noe om styring får man tilbake; men vi skal kjøpe kun ut i fra kvalitet. Det argumentet er så pulverisert i forskning. Vurderingen av kvalitet er selv i forskningsverdenen så subjektiv at you can´t seriously mean that. I vurderingssammenheng er det mye subjektivitet og lav bevissthet rundt det. Beslutningsprosesser er påvirket av subjektive faktorer. Det gjør det enkelt å svare når noen mener at styring skal stå i motsetning til kvalitet. For det er helt crazy.

Hva kan vi gjøre for å bedre kjønnsbalansen?

– Når man for eksempel går inn i en tilsetningsprosess så ser man at setninger som ”vi oppfordrer kvinner til å søke” fører til at man får sterkere kvinnelige søkere. Det finnes god forskning på at slike ting påvirker søkermassen. Sterke kvinner melder seg ut av prosesser der de skjønner at de ikke har en sjanse. Men så snart man sier at man er opptatt av kjønnsbalanse så melder de sterke kvinnene seg på. Det er udiskutabelt at styring påvirker deltakelse og skaper muligheter for kvinner. Dette er et spørsmål om politisk vilje. Ta NRK for eksempel, som har statlige midler. De skal eksempelvis ha 25 % på nynorsk. Hva gjør de da når 90 % av manusene er på bokmål? De løser det. Det er fullt mulig å styre kunstnerisk innhold.

Partnervalg påvirker
På Statens Teaterhøyskole blir menn kvotert inn fordi de vil ha 50/50 kvinner og menn. I 2017 er det kun 36,5 % menn som har søkt, men fem av ti som får plass er menn.

– Er de kvotert inn på Teaterhøgskolen? Det er ganske utrolig. Jeg sier ofte til unge kvinner at det viktigste valget de tar når det gjelder karriere er valg av partner. Det er en tett sammenheng når det gjelder likestilling hjemme og karriere. Har en part en stor mulighet til fleksibilitet, som frilansere kan ha, ser man at mange oppgaver i hjemmet blir tildelt den parten.

Du og Sylvi Listhaug er enige om dette?

– Nei, det er vi neppe! Da må jeg revurdere.

Dere har nesten en identisk uttalelse om dette. At det viktigste valget for en kvinne som vil ha karriere er valget av mann.

– Da har hun tatt det fra meg. For det har jeg sagt i det offentlige rommet mange ganger.

 Mener du at kvinners karrieremuligheter avhenger av partner?

– Selvfølgelig gjør jeg det.

Er det hvis man skal ha barn du mener at det er viktig?

– Ikke nødvendigvis. Vi ser at et år i utlandet er veldig viktig for utviklingen i en forskerkarriere. Dette klarer ofte mannen å få kona si med seg på, mens kona sjeldent får mannen med seg til utlandet. Det er uavhengig av om det er barn involvert. I mange sammenhenger i arbeidslivet blir en kvinne som ikke har barn diskriminert fordi arbeidsgiveren tror at hun snart kommer til å få det. Det er lov for en mann å være borte hjemmefra i fire dager, men det er ikke lov for en kvinne. Jeg bruker å si, bare vurder forskjellen på reaksjonen når en kvinne sier at hun må avlyse et møte på grunn av sykt barn og når en mann gjør det. Mannen blir sett på som en kjempepappa. Sånn er det, men det trenger ikke være sånn.

Staten kan ikke legge alle retningslinjer
Du har sagt at bedrifter har ansvar for likestilling innad. Er det opp til hver enkelt bedrift eller er det staten som skal legge retningslinjer?

– Staten kan ikke legge alle retningslinjene for likestilling.

Men hvis staten sier, dette bryr vi oss om, dette betyr noe og legger føringer så må jo andre forholde seg til det og følge dem?

– Det får vi håpe. Jeg tror det går treigt og jeg tror bedrifter har mulighet til å påvirke i den lokale arbeidskulturen.

Men er det enkeltmennesket som har ansvaret for likestilling? Skal likestillingen komme ved valg av partner eller at hun velger bort yrker der hun har dårligere sjanser for å få en god karriere?

– Som jeg sa, jeg er helt for statlig styring. Jeg er helt klart for inngrep som påvirker skjevheter, gruppevise skjevheter, og jeg ser hvordan det kan gjøres. Jeg mener statlig styring er helt riktig. Det kan bidra til endringer i oppfatninger. Det er ikke individets ansvar å få til likestilling, men det er individets ansvar å ha et bevisst forhold til sin kultur og sine holdninger.

Også hvite menn må se fordelene
Hva har dere på høyskolen gjort for å oppnå likestilling?

– Vi har gjort masse, hele tiden. Vi har for eksempel mentorprogrammer. Vi ser at kvinner innen akademia venter mye lengre med å søke seg oppover i karrieren. Så vi jobber med kvinner, men også menn, for at de skal se at kvinner er klar for å søke seg oppover tidligere enn de tror. Vi har mange tiltak på videregående nivå som retter seg mot at kvinner skal søke seg mot ingeniøryrket. Vi arrangerer besøk i skoleklasser slik at de skal se muligheter i akademia. Vi er best i landet når det gjelder likestilling på toppnivå. Nesten 48 % kvinner i professorstillinger. Først og fremst er det hard jobbing fra den enkelte som gjør at de er der, men vi hjelper dem til å se at de kan nå dit. Mange tenker at når de har små barn, så vil de ikke jobbe seg i hjel. Da viser vi dem at de ikke trenger å gjøre det. Vi hjelper folk til å se hvilke muligheter de har. Men det er også viktig at vi ikke tolker likstillingsfilosofi med at alle skal ha lik behandling og like muligheter. Man må få muligheter og behandling ut i fra sin forutsetning. Det er ikke alle fornøyd med, eller villige til å akseptere, så da fremmer vi viktigheten av å ha mangfold, likestilling og variasjoner i studentmassen sånn at også hvite menn ser at det er fordeler med å jobbe et sted der det er mangfold i gruppa.

Tenker du det er viktig å jobbe med menns holdninger?

– Det er kjempeviktig. Med norske menn er ikke det så vanskelig. Vi har et veldig enkelt verdigrunnlag på høgskolen, det er mangfold. Vi befinner oss i den mest mangfoldige delen av Norge, det skal vi gjøre til et konkurransefortrinn.

Se sin kompetanse, forstå sine muligheter
Hva synes du vår talentsatsning burde inneholde, hvis vi ser kun på utøverne?

– Jeg kommer tilbake til at man må ha både kompetanse og muligheter. En ting er å hjelpe dem til å se sin egen kompetanse. Bygge opp egen oppfatning av sin profesjonalitet. Det å finne tråden i et nettverk som gjør at man går fra utdannelse til erfaring til oppkjøp eller jobb. Det er viktig. Hva er den beslutningsprosessen som skjer som gjør at noen når opp og andre ikke? Er det bare håndverket det kommer an på? Man kan også jobbe med å gjøre kvinnelige kunstnere mer synlig. Man må både sette ord på prosessen og få unge kunstnere til å sette ord på den, skjønne den og interessere seg for den. Det kan gi store utslag. Jeg tror ikke man klarer å endre systemet, så man er nødt til å se på seg selv. Det som slår meg hver gang er at det er så mange som ikke vet hva det er som kreves for å bli for eksempel professor. De må få hjelp til å se hvordan en karrierestige ser ut. Det høres banalt ut. Men å gjøre ting eksplisitt. Det handler ikke bare om kvaliteten på det kunstneriske arbeidet, det handler om at man har gjort en karriere ut av det. De forskerne som når de store høyder har ikke bare kommet dit på grunn av forskningen sin, men på grunn av at de har klart å selge det inn til tidsskrifter, inn i konferansesammenheng, møtt andre gjennom veileder. Det holder ikke å være flink i kjernen av ditt yrke.

FAKTA: Om Curt Rice
Curt Rice er rektor ved Høyskolen i Oslo og Akershus (HiOA) og har engasjert seg i likestillingsproblematikk gjennom en årrekke. Han
har blant annet bidratt i arbeidet med etableringen av BALANSE-programmet hos Norges forskningsråd og er involvert i European Science Foundation’s genderSTE COST action (Gender, Science, Technology and Environment).

Foto: Marte Stensland Jørgensen / HiOA

Det Norske Jentekor på turné med Ole Edvard Antonsen

Desember blir en både travel og morsom måned for Det Norske Jentekor, hvor de...

Desember blir en både travel og morsom måned for Det Norske Jentekor, hvor de skal holde egne konserter, opptre på en rekke arrangementer og ikke minst dra på turné med trompetist Ole Edvard Antonsen.

Ole Edvard Antonsen har i år sin julekonsertturné sammen med Didrik Solli Tangen og Stine Hole Ulla. Konsertserien kalles Desemberstemninger. Det Norske Jentekor er gjester til konserten i Bøhallen i Vesterålen 18. november og Lofotkatedralen i Kabelvåg 19. november.

– Dette blir en ekstra dimensjon vi tar med inn i konserten vår i Lofoten, sier Antonsen på hjemmesiden til konsertserien.

Jentene gleder seg til å formidle musikk sammen med Ole Edvard, Didrik og Stine, og ikke minst få vist seg frem til det nord-norske publikummet.

Aktiv desember for Jentekoret
Det er ikke bare turneen med Ole Edvard Antonsen som står på programmet for Det Norske Jentekor i tiden fremover. Tre egenproduserte konserter, fire konserter på Folkemuseet og flere oppdrag for næringsliv, kulturliv og det offisielle Norge venter jentene når desember kommer.

– Det er fint og en stor glede for oss å få spre julestemning til så mange som mulig i løpet av desember, sier dirigent Anne Karin Sundal-Ask.

Under det tradisjonelle julemarkedet på Norsk Folkemuseum synger Det Norske Jentekor. Da er det på med bunaden for jentene, som gleder seg til å sette publikum i den rette julestemningen. Julemarkedet foregår de to første helgene i desember og har blitt en tradisjon for både Det Norske Jentekor og Folkemuseet.

Lenger ut i desember står de egenproduserte julekonsertene for tur. Her skal skuespiller Sarah MacDonald Berge være med. Sarah har selv vært sanger i Det Norske Jentekor og ser frem til å bidra, nå som profesjonell utøver..

– Det er femte året vi hyrer gamle jentekorister til å delta sammen med oss på julekonsertene våre, forteller dirigent Anne Karin Sundal-Ask.

Hun er stolt av samarbeidet og at Det Norske Jentekor har vært med på å skape en kunstnerisk trygghet hos sangerne sine, som gjør at flere tør satse på kultur og kunst.

Konsertene er søndag 17. desember i Ris kirke kl. 18.00 og Oslo Domkirke onsdag 20. desember kl. 17.30 og 19.30. Billetter er lagt ut på https://www.ticketmaster.no/search/?keyword=det+norske+jentekor

Se denne videoen på Facebook for detaljer om konsertene.

Talent Norge Møteplass om kulturlivet og private bidragsytere

29. november samlet Talent Norge gode krefter for kunnskapsdeling og inviterte kulturlivet til Talent Norge...

29. november samlet Talent Norge gode krefter for kunnskapsdeling og inviterte kulturlivet til Talent Norge Møteplass. TN Møteplass er en sosial arena hvor erfaringsutveksling står i sentrum. Tema denne gangen var kulturlivet og private bidragsytere.

– Siden oppstarten har vi oppnådd gode resultater i samarbeid med private bidragsytere. Nå ønsket vi å dele denne kunnskapen med kulturlivet, slik at flere kan stå bedre stilt til å utvikle gode, langsiktige samarbeid, forteller daglig leder i Talent Norge, Maria Mediaas Jørstad.

På møteplassen delte Jørstad hvordan Talent Norge jobber med private bidragsytere, mens daglig leder i stiftelsesforeningen og styremedlem i Talent Norge Bjørn Øiulfstad snakket om hvem stiftelsene er, hva som er deres mandat og hvordan disse jobber.

I tillegg delte gavesjef i Sparebankstiftelsen DNB, Sissel Gregersen Karlsen, og kunstnerisk leder i Panta Rei Danseteater, Anne Holck Ekenes, sine erfaringer om hvordan de har jobbet sammen om Panta Reis prosjekt TILT og TILT Grow.

– Vi synes det ble en fin møteplass hvor vi fikk sett på privat og offentlig samarbeid fra ulike perspektiver, og jeg opplevde at publikum syntes dette var et nyttig avbrekk i en hektisk hverdag. Dette skal vi gjenta! avslutter Jørstad.

De første UREDD-talentene er klare

UREDD er et utviklingsprogram for talentfulle unge kunstnere i Nord-Norge som ønsker å arbeide med...

UREDD er et utviklingsprogram for talentfulle unge kunstnere i Nord-Norge som ønsker å arbeide med scenekunst. Nå er de første 10 talentene plukket ut.

– Vi er veldig glade for å kunne avsløre de første UREDD-talentene. Gjennom dette programmet skal de få en faglig ramme og praktiske verktøy for å videreutvikle seg selv kunstnerisk i det frie scenefeltet. Vi ser frem til å følge dem fremover, sierprosjektleder i UREDD, Elin Danielsen.

Programmets innhold og form er utviklet med utgangspunkt i erfaringene til kunstnere i nettverket RadArt i Tromsø. Totalt kom det inn 30 søkere, og det var et fagutvalg bestående av Kristin Bjørn (regissør og dramatiker), Preben Faye-Scøll (regissør og leder for Figurteatret i Nordland) og Marita Isobel Solberg (performancekunstner) som gjorde utvelgelsen.

Frist for neste søknadsrunde er 15. januar 2018.
På bildet (fra venstre): Kristin Bjørn – leder i fagutvalget, Martin Osima – Rådstua teaterhus, Elin Danielsen -prosjektleder, Irene N. Hansen – HATS, Nasra Omar – styreleder i Radart, Anja Alleen Bronse – Kulturnæringsstiftelsen i SNN og Christian Hyld – Tvibit.

De første UREDD-talentene er:

Ella Marie Hætta Isaksen FINNMARK
Hedda Bremseth NORDLAND
Maiken Fredrikke Vembre NORDLAND
Magda Nordstrøm TROMS
Maya Mi Samuelsen TROMS
Julian Karenga TROMS
Anna Karoline Bjelvin TROMS
Elina Waage Mikalsen TROMS
Rune Aleksander Winther TROMS
Anne Lund Straumsnes TROMS

Talent Norge på Prestasjonskonferansen

14. og 15. november var omtrent 40 representanter fra Talent Norge og Talent Norge...

  1. 14. og 15. november var omtrent 40 representanter fra Talent Norge og Talent Norge sine satsinger samlet til to inspirerende dager på Olympiatoppens Prestasjonskonferanse i Operaen i Oslo. Tema for årets konferanse var læring.

– Dette var første gang Talent Norge var tilstede på konferansen, og med 40 deltagere fikk vi en god og viktig tilstedeværelse på konferansen. Vi er veldig glade for å være en del av Olympiatoppens prestasjonsklynge, sier daglig leder i Talent Norge, Maria Mediaas Jørstad.

Prestasjonskonferansen er en storsamling hvor ulike prestasjonsmiljøer møtes for å utveksle ideer og erfaringer gjennom foredrag, paneldiskusjon og samtaler, “walk and talk”, presentasjon av prestasjoner, workshops og mingling. Maria Mediaas Jørstad hadde selv en ”walk and talk”-sesjon sammen med TekstLab Inkubator-talentet Christian Roger Beharie.

– Det var spennende å lærerikt å få dele kunnskap om hvordan vi jobber og tenker kunnskap og kompetansebygging både på langs og på tvers. Nå blir det viktig for oss å undersøke på hvilken måte vi kan utnytte møteplassene og nettverket som følger med deltagelsen i Prestasjonsklyngen sier Jørstad.

I løpet av de to dagene Prestasjonskonferansen varte fikk publikum blant møte internasjonalt anerkjente musikere, møte kokker i verdensklasse, lære hvordan man jobber med en radar som skal til Mars og møte redningsmenn fra 330-skvadronen..

Nyttig workshop med Talent Norge-deltagerne

I tillegg til utveksling av erfaring på tvers av sektorer, var det under konferansen tilrettelagt for en egen workshop med Talent Norge-representantene. Her ble det diskutert hva vi kan ta videre fra samlingen og inn i egen praksis. Dette ble en fruktbar diskusjon, hvor det blant annet kom frem tydelig ønske om mer kompetansedeling og flere møteplasser for de ulike Talent Norge-satsingene. Dette skal  vi tilrettelegge for i enda større grad fremover.

TekstLab på festival, Prestasjonskonferansen og Den kulturelle skolesekken

Denne høsten har TekstLab Inkubator-deltagerne fått utfolde seg på TekstLab Scratch Festival, Prestasjonskonferansen i...

Denne høsten har TekstLab Inkubator-deltagerne fått utfolde seg på TekstLab Scratch Festival, Prestasjonskonferansen i Operaen og  på turne med Den kulturelle skolesekken.

– Inkubator-deltagerne våre ligger ikke på latsiden kan du si, ler kunstnerisk leder i TekstLab, Shanti Brahmachari.

Under TekstLab Scratch Festival i oktober fikk samtlige av deltagerne presentere egne verk; Christian Beharie, Jesper Jansen, Amina Sewali, Jeaninne Masika Lukusa, Ornilia Percia Ubisse, Mariko Miyata Jancey og Christine Vik Bratvold.

– Det var veldig god stemning, og Inkubatorene begeistret publikum på både Cafeteatret / Nordic Black Theatre, Sentralen, Biblo Tøyen og Dramatikkens hus, forteller Brahmachari.

I november og desember er Inkubator-deltagere aktive på hver sine kanter: Christian Beharie og Jeaninne Masika Lukusa opptrådte på Olympiatoppens Prestasjonskonferanse på Operaen 14. og 15. november, mens Ornilia Percia Ubisse og Christine Vik Bratvold på sin side turnerer med Den kulturelle skolesekken med TekstLab workshopen InterAKT. Det er 9. trinn på to ungdomsskoler i Asker; Borgen og Vollen ungdomsskole som får oppleve den interaktive og performative workshopen.

– Inkubator-talentene våre er allsidige, og det er gøy at de får dele sine kunstneriske uttrykk i alt fra Operaen til skolen, avslutter Brahmachari.

Foto: Birgitt Solhaug

1 million kroner til innovative jazzmusikere

SpareBank 1 SMN JazZtipendiat for 2017-2018 er tildelt Petter Kraft, Tomas Järmyr og Oscar Grönberg for...

SpareBank 1 SMN JazZtipendiat for 2017-2018 er tildelt Petter Kraft, Tomas Järmyr og Oscar Grönberg for prosjektet Trondheim Jazzorkester og The MaxX.

Stipendet på 1 millioner kroner er et spleiselag mellom Midtnorsk Jazzsenter, Moldejazz, Talent Norge og SpareBank 1 SMN, og skal brukes til å komponere, innøve og framføre ny musikk med Trondheim Jazzorkester.

– Det å få en sånn pris med to av mine beste venner er utrolig fint. Det betyr masse for oss, sier Petter Kraft til SpareBank 1 SMN.

– Å få dette stipendet betyr at vi kan teste masse nytt og se hvor musikken kan gå. Både instrumentalt og uttrykksmessig har vi veldig mange valgmuligheter. Dette er en fantastisk sjanse som vi er veldig glade for, sier Grönberg.

Stipendet er det største for norske improvisasjonskunstnere. Foruten premieren på Moldejazz 2018, vil prosjektet bli presentert på Victoria – Nasjonal Jazzscene, Dokkhuset Scene, Umeå Jazzfestival og Jazztopad festivalen i Wroclaw, Polen. Alt i løpet av høsten 2018.

I juryens begrunnelse står det:

De tre svenskfødte musikerne har vært en del av jazzmiljøet i Trondheim i om lag 10 år, der de har tatt sin utdanning på Jazzlinja – NTNU. Alle har valgt å bosette seg i Trondheim, og de representerer i dag et kraftsenter i det unge norske jazzmiljøet. Gjennom bandprosjekter som Megalodon Collective, Team Hegdal, Hanna Paulsberg Concept, Doffs Poi, Yodok og nå sist også Motorpsycho, har de tatt norsk jazz (og rock) til både nye og fornya uttrykk. De har alle vært med i tidligere prosjekter i Trondheim Jazzorkester. I 2017 har Kraft, Järmyr og Grönberg opptrådt i Espen Berg, Ole Morten Vågan og Pat Metheny sine prosjekter med orkesteret.

 Juryen merker seg at musikken er livsglad, dansbar og kompleks på samme tid. The MaxX har dykket ned i en stilart som kan være fastlåst og lite egnet for kollektive improvisasjoner. Men det er disse stramme, fastlåste groovene som trioen prøver å åpne opp og leke seg med, uten å miste sjangerens egenart. Mer enn et slags ironisk tilbakeblikk, synes juryen at musikken framstår som spennende, nåtidig og spill levende.

Juryen har tro på at årets prisvinnere vil tilføre Trondheim Jazzorkester nye impulser og vitalitet, og at stipendet bidrar til at disse sterke, unge stemmene når et enda større publikum og dermed får den oppmerksomheten de fortjener.

Om prisvinnerne:

Petter Kraft (f. 1988) er fra Malmø og bosatt i Trondheim siden 2011, hvor han har tatt mastergrad i utøvende musikk på NTNU Jazzlinja i 2011-16.

Tomas Järmyr (f. 1987) er fra Gävle og bosatt i Trondheim siden 2008, hvor han har tatt bachelorgrad i utøvende musikk på NTNU Jazzlinja i 2008-11.

Oscar Grönberg (f. 1987) er fra Malmø og bosatt i Trondheim siden 2008 hvor han har tatt mastergrad i utøvende musikk på NTNU Jazzlinja i 2008-14.

Foto: Thor Egil Leirtrø.

Smak av sommer(ballett) i november

I november deltok noen av årets Valdres sommerballett-talenter på en danseforestilling i Sandvika teater,...

I november deltok noen av årets Valdres sommerballett-talenter på en danseforestilling i Sandvika teater, med utdrag fra en koreografi som skal fremføres under Sommerballetten 2018. 

– Under forestillingen i Sandvika fikk publikum en vakker og spennende forsmak på materiale vi jobber med før neste års Valdres sommerballett. Vi arbeider med flere koreografier, og en av dem vi vil gjøre til en tradisjon er koreografier til Valdresmarsjen, sier daglig leder ved Den Norske Ballettskole Irene Jansson. Den Norske Ballettskole har regien på Valdres sommerballett.

Til forestillingen kom også en av de utenlandske Valdres sommerballett-talentene, ukrainske Oleksii Kniazkov, for å delta. Oleksii er solist ved Operaen i Kharkov, Ukraina, og var et svært spennende bidrag inn i både forestillingen i Sandvika og under Valdres sommerballett tidligere i år.

– Det er gøy at vi kan forene dansetalenter fra inn- og utland, og bygge både vennskap og nettverk over landegrensene, sier Irene Jansson.

Treningspakker for talentene
Selv om det er lenge til sommeren, er forberedelsene til neste års Valdres sommerballett godt i gang. Irene Jansson forteller at flere av talentene fra 2017 deltar i en ”treningspakke” ved Den Norske Ballettskole, hvor de blant annet trener klassisk ballett seks dager i uken , og kombinerer dette med moderne dans/improvisasjon og IKYA-meditasjon. Ledelsen ved ballettskolen legger helt konkrete planer for koreografier som skal fremføres under Valdres sommerballetten 2018:

– Vi har også tenkt at de eldre elevene skal få være med i en egen koreografi-konkurranse til sommeren, så her er det bare å glede seg, avslører kunstnerisk leder ved Den Norske Ballettskole Siri Johansen. – Dette var en ide som kom fra selveste Uliana Lopatkina, stjernedanser og levende ballettlegende fra Marinskiij teatret, i St Petersburg, Russland. Uliana underviste bla Masterclass ved Valdres sommerballett juni 2017 for de eldste elevene. Det var rett og slett et mirakel at hun tok seg tid til å komme til nettopp Valdres sommerballett, til Norge og talentene merket godt hva dette møtet betydde for dem i etterkant!

Søknadsfrist for Valdres sommerballett 2018
Datoene for 2018 blir 23. – 30. juni og Valdres sommerballett ser frem til å samle talenter fra fjern og nær, slik som i 2017.

– Vi har tidligere fått søknader fra hele landet, og det håper vi på også kommende sesong. Valdres er et vakkert møtepunkt for alle! sier Irene Jansson.

Rundt nyttår åpnes det opp for å søke plass til det unike talentutviklingsprogrammet i Fagernes i Valdres; da vil timeplaner og all annen praktisk info ligge klart. Siste frist for å søke blir 1. februar.

Se mer informasjon her: www.sommerballett.no
Foto: Ole Henrik Kalviknes.