Kunst, risiko og mot

Å skape og utøve kunst innebærer å ta sjanser. Men det som kjennes trygt for én, kan være krevende for en annen. Men kan vi gjennom ulike kunstneriske praksiser og personlige erfaringer komme nærmere svar om hva som skal til for å våge og, hva som holder oss tilbake?  

Talent Norges program ArtEx inviterer til en dag med panelsamtaler, intervjuer, kunstneriske innslag og erfaringsdeling om hvordan vi kan skape rom for både risiko og sårbarhet. Her møter du blant andre forfatter og formidler Liv Gulbrandsen, koreograf og regissør Alan Lucien Øyen, musikkprodusent og komponist Raül Refree, påtroppende teatersjef Marit Moum Aune, musikkprodusent og sanger Emily Adomah og flere dyktige skuespillere fra NyeNational. 

Forventningen er ikke å finne fasttømrede definisjoner på kunstnerisk mot, men å utforske hvordan det kommer til uttrykk hos ulike mennesker – og hva vi kan lære av hverandres måter å tåle ubehaget og mestre usikkerheten på - når målet er å skape kunst og kulturopplevelser som gjør en forskjell. 

Meld deg på!

Program – Kunstnerisk mot, risiko og sårbarhet

Onsdag 25. november 2026 kl. 10.00–17.00
Sted: Amfi, Nationaltheatret
Konferansier: Liv Gulbrandsen

eira@talentnorge.no/ 971 65 225. 

Eventuelle spørsmål rettes til programleder for ArtEx, Eira Edwards. 

Liv Gulbrandsen

Liv Gulbrandsen er forfatter, skuespiller og en av Norges mest markante og engasjerende formidlere. Med en unik blanding av sylskarp humor, faglig tyngde og enorm sceneromskontroll har hun i en årrekke begeistret publikum over hele landet — enten hun står på teaterscenen eller leder arrangementer.  
Liv har en lang og variert bakgrunn fra kulturlivet, blant annet som forfatter, skuespiller, programleder i NRK og som tidligere leder for Leser søker bok. Hun er spesielt kjent for sin elleville og treffsikre formidling, der hun uanstrengt balanserer det faglige alvoret med befriende humor og historiefortelling.

Raul Refree

Raül Refree er en Barcelona-født komponist, musiker og produsent som beveger seg mellom film, samtidsmusikk, sang og eksperimentell musikk. Gjennom tre tiår har han utviklet et særegent musikalsk uttrykk, preget av nysgjerrighet, en dyp lyttende tilnærming og et vedvarende ønske om å utforske utover etablerte sjangre og konvensjoner.

Hans arbeider for film, TV og teater inkluderer La Mesías, Entre dos aguas, Un año, una nocheo g Muyeres. Musikken hans har blitt belønnet med to Gaudí-priser for beste originalmusikk, for Entre dos aguas og Un año, una noche, samt den spanske musikkakademiets pris for beste soundtrackalbum for La Mesías. Musikken til Muyeres ble også kåret til beste filmmusikk under Cinespaña.

Hans nyeste filmmusikk er komponert til La bola negra, regissert av Javier Calvo og Javier Ambrossi. Filmen hadde premiere i hovedkonkurransen under filmfestivalen i Cannes i 2026, der regissørene ble tildelt prisen for beste regi (delt).

Ved siden av arbeidet med film og scenekunst har Raül Refree utviklet en helt særegen karriere gjennom samarbeid med artister som Rosalía, Lee Ranaldo, C. Tangana, Guitarricadelafuente, Niño de Elche og Ricky Martin. Hans tilnærming til komposisjon tar utgangspunkt i lytting og intuisjon snarere enn en fast metode: å utforske, skrelle bort det overflødige, gi rom og finne frem til det hver enkelt fortelling trenger. Raül Refree representerer en særegen stemme innen samtidsmusikken – kompromissløs, intuitiv og alltid åpen for det uventede.

Unni Løvlid

Unni Løvlid er leder av folkemusikkstudiene ved Norges Musikkhøgskole. Løvlid er en profilert folkesanger, med en solid internasjonal karriere innen norsk folkemusikk og samtidsmusikk. Hennes nyeste utgivelse er «Svarteboka», en utforsking av mangfold av tonalitet fra utøverperspektiv. Utgivelsen er et samarbeid med Marianne Baudouin Lie (cello)

Astrid Garmo

Astrid Garmo fra Garmo i Gudbrandsdalen er frilansmusiker med base i Oslo. Hun spiller hovedsakelig fele og gitar. Fra 2016 til 2020 studerte hun ved Norges musikkhøgskole, med hardingfele som hovedinstrument. Her fordypet hun seg i musikk fra ulike norske tradisjonsområder, blant annet Valdres, Hallingdal, Telemark og Gudbrandsdalen.

I dag spiller hun mye til dans og som solomusiker, samtidig som hun er involvert i en rekke prosjekter, blant annet Pumpegris, Ester og Astrid, Kvåvne, Dålågjel og Baral. Hun har også en fot innenfor Oslos indierockmiljø, der hun spiller gitar, synger og spiller bass i bandene scoreboard og Future Nostalgia.

Emily Adomah

Emily Adomah er sanger, komponist og produsent fra Bergen, med base mellom Norge og Sveits. Hun arbeider i skjæringspunktet mellom samtidsmusikk, elektronisk produksjon, lydkunst og scenekunst, med stemmen som sentralt instrument. Hun har en bachelor i klassisk utøvende sang fra Norges musikkhøyskole, og i sommer fullførte hun en spesialisert mastergrad i utøvende samtidsmusikk, improvisasjon og lyddesign ved Hochscule far Musik Basel i Sveits. 

I tillegg til sangen, komponerer Adomah for konsert, teater, film og dans, og skaper stedsspesifikke lydverk som utforsker forholdet mellom lyd, rom og menneskelig persepsjon. Hun har samarbeidet med blant annet EKKO, Bergen Kunsthall, BEK og Lydgalleriet, og medvirket på festivaler som Borealis og Ultima. Vinteren 2024/2025 opptrådte hun som som solist i Julia & Romeo ved Theater Basel, og høsten 2025 var hun komponist og lyddesigner for Sukker  av Linda Gathu ved Det Norske Teatret i Oslo. Denne vinteren er hun lyddesigner og komponist på Det Vestnorske Teaterets oppsetning av Ibsens Hedda Gabler. 

Eldbjørg Hemsing

Fiolinisten Eldbjørg Hemsing er hyllet verden over for sin musikalske følsomhet, lyriske uttrykk og imponerende virtuositet. Hennesf riske kunstneriske stemme overskrider generasjons grenser og inspirerer stadig nye publikumsgrupper. Eldbjørgs innspillinger og konserter er kjent for sin dybde,visjon og originalitet, og formidles gjennomett av verdens fremste instrumenter – hennes Stradivarius-fiolin, bygget av Rivaz Baron Gutmann i 1707.

Som eksklusiv artist hos Sony Classical spenner Eldbjørgs katalog fra betydningsfulle og ikoniskekonserter med ledende orkestre til nyskapende bestillingsverk som har som mål å dele skjønnheten og identiteten til hennes kjære Nord med publikum over hele verden. Blant albumene hennes finner vi Colors of Bach, Grieg Violin Sonatas og det nylig utgitte Hillborg: Violin Concerto No.2 / LiquidMarble, spilt inn med Esa-Pekka Salonen og Sveriges Radios Symfoniorkester. Hun har mottatt flere Spellemannpriser og Opus Klassik-priser.

Marit Moum Aune  

Marit Moum Aune er en av Norges mest anerkjente regissører. Hun er påtroppende teatersjef på Nationaltheatret fra 2027.

Hun har jobbet med alt fra store klassikere til moderne dramatikk, ballett, musikal, opera, film, TV og radio – og har utallige regioppdrag bak seg fra nær sagt alle landets teatre. For Nationaltheatret har hun satt opp Genanse og verdighet (2000), Mikromani (2003), Pippi Langstrømpe (2005), Fluenes herre (2010), Engler i Amerika (2018), Krenket (2019) og Dødsdansen (2022).

Mange av hennes regioppgaver har vært dramatiseringer av norske romaner. Blant dem er Linn Ullmanns Nåde for Riksteatret i 2006, Olaug Nilssens Få meg på, for faen og Vi har så korte armar for Det Norske Teatret i 2007 og 2011, Vigdis Hjorths Leve posthornet! for Riksteatret i 2014 og Agnes Ravatns Fugletribunalet for Det Norske Teatret i 2015.

Hun har regissert musikaler som Skyfri himmel med Bjørn Eidsvågs sanger og Olaug Nilssens manus for Rogaland Teater i 2006 og Halve kongeriket, skrevet av Are Kalvø og Ingrid Bjørnov for Det Norske Teatret i 2015. Ikke minst har hun gjort seg bemerket som ballettregissør, med Ghosts – Ibsens gengangere ved Den Norske Opera & Ballett i 2014 og Hedda Gabler i 2017 – begge med stor internasjonal suksess. Ghosts – Ibsens gengangere ble nominert til den anerkjente ballettprisen Prix Benois de la Danse og ble belønnet med Årets premiere i magasinet Dance Europe. I 2019 hadde hun regi på The Lady from the Sea, et samarbeid mellom The Norwegian Ibsen Company og The Print Room at the Coronet i London. Fra 2019–2021 hadde hun regi på Peer Gynt på Gålå. Moum Aune har vært husregissør ved Nasjonalballetten.

For NRK har hun har laget tv-suksessen Harry & Charles (2009) og vært konseptuerende regissør for dramaserien Kampen for tilværelsen (2014) – et prosjekt som ble priset med Gullruten. Hun har også regi på Viaplay-serien Made in Oslo (2022).

Priser i utvalg: Heddaprisen i åpen klasse (2001), Skandinavisk Nasjonalteaterpris (2001), Gullsekken (2009) og Liv Ullmann-prisen (2012).

Deltagere i NyeNational – Nationaltheatrets talentutviklingsprogram for unge skuespillere 

Anna Filippa Hjarne  

Bendu Hammervold  

Valter Bernardi Jonas  

Vebjørn Enger  

Sofia Tjelta Sydness   

Maria Hildonen   

Maria Kristine Hildonen er utdannet ved Statens teaterhøgskole, KHiO (2017-2020). Hun har tidligere studert ved Romerike folkehøgskole og har en bachelor i drama- og teaterkommunikasjon. Maria debuterte som Ofelia i Hamlet på hovedscenen og har siden vært ansatt og virksom ved Nationaltheatret. Hildonen skapte i 2026 monologforestillingen Peeropolis sammen med musikerne Sjur Miljeteig og Elisabeth Mørland Nesset. Hun mottok Heddaprisen 2023 i kategorien beste skuespiller/medspiller for rollen som Nina i Døden på Oslo S og Heddaprisen 2025 for beste skuespiller/hovedrolle for sin rolle som Tessa i monologforestillingen Prima Facie. I 2026 har hun driftet Torshovteatret sammen med sine kolleger Petronella Barker og Marte Engebrigtsen.  

Ola G. Furuseth  

Ola G. Furuseth studerte teatervitenskap før han ble utdannet skuespiller ved Arts EducationalSchoolsi London.

Han debuterte ved Trøndelag Teater i rollen som Theo/Emil i Piaf i 2002. Andre roller i utvalg vedTrøndelagTeater er medvirkning i 24 mislykkede nordmenn, Monsemann i Lilleskogen, flere roller iTerrorisme,Mattis i Ronja Røverdatter, Jørgen Tessman i Hedda Gabler, Hjalmar Ekdal i Vildandenog Vaktmanneni Antigone – en rolle han ble nominert til Heddaprisen for i 2010.

Ved Oslo Nye Teater har han blant annet spilt Ola i Pseudonymet, Kai Bugge i De dødes tjern ogMaxi Skaff meg en tenor!. Han har også vært tilknyttet Teatret Vårt, hvor han blant annet spilteEllingi Elling i nærkontakt. For denne rollen ble han nominert til Heddaprisen i 2007 i kategorienbestemannlige hovedrolle.

De siste årene har han vært tilknyttet Det Norske Teatret, hvor han blant annet har medvirket iBrand,Halve kongeriket, Inkognito, Macbeth, Den knuste krukka, Nokon kjem til å kome,Kirsebærhagen,Stort og stygt, Peer Gynt og Into the Woods. For rollen i Den knuste krukka blehan nominert tilHeddaprisen i 2019 i kategorien beste mannlige hovedrolle.

Ved Nationaltheatret har han tidligere spilt Michael i Et stykke plastikk, Alfred Ill i Besøk av gammeldame,samt medvirket i Hedda Gabler, Et dukkehjem og Dyrene i Hakkebakkeskogen.

Ola G. Furuseth har også medvirket i flere TV-serier, blant annet Halvbroren (2013), Kampenfortilværelsen (2014–2015), Magnus (2019), Heksejakt (2020) og Gutta på skauen (2022).

Alan Lucien Øyen

Alan Lucien Øyen er en sjelden stemme innen dans og teater. Han er utdannet danser fra Statens balletthøgskole i Oslo og arbeider i et grenseland mellom dans, teater, opera og film. Øyen kommer fra Bergen, og arbeidene hans har høstet stor anerkjennelse både i Norge og internasjonalt. Siden 2013 har Alan vært huskunstner ved Den Norske Opera & Ballett, hvor han og kompaniet winter guests har fått rom og kunstnerisk frihet til å skape nyskapende teater- og danseforestillinger i det spektakulære operahuset. Hans siste premiere her var The Hamlet Complex – en nytolkning av Shakespeares klassiker med fem skuespillere, 30 dansere og ti barn, akkompagnert av nyskrevet musikk for fullt orkester og utspilt på en spektakulær, kaleidoskopisk scenografi.

Som sønn av en teateransatt vokste Alan opp med teaterbesøk fra han var syv år gammel. Som 17-åring begynte han å studere ballett med den ungarske ballettmesteren og tidligere Marinskij-danseren Peter Tornev. Etter å ha danset med Carte Blanche og Amanda Millers kompani Pretty Ugly etablerte han winter guests i 2006. Kompaniet samler skuespillere, dansere, dramatikere, scenografer og teknikere, og turnerer med engelskspråklige teaterproduksjoner for et internasjonalt publikum. Siden 2009 har han skrevet og utviklet sine teaterstykker for winter guests i samarbeid med den britiske dramatikeren og regissøren Andrew Wale.

Alan var en av de første koreografene som ble invitert til å skape et helaftens verk for det legendariske Tanztheater Wuppertal – det første siden grunnleggeren Pina Bauschs bortgang. Videre har han regissert operaen Rusalka, for Opera Ballet Vlaanderen og en helaftens forestilling for Paris Opera Ballet,. Denne sesongen er han involvert i flere internasjonale prosjekter, blant annet en helaftens danseforestilling for Staatsballett Berlin og et nytt teaterstykke, RIVERS, for winter guests. Sistnevnte er et internasjonalt samproduksjonsprosjekt bestilt av National Theater and Concert Hall i Taipei og Kennedy Center for Performing Arts i Washington D.C.

Alan er nysgjerrig og modig, men også ydmyk og tålmodig – selv i sin utålmodighet. Han har en egen evne til å utfordre både seg selv og menneskene han arbeider med. Hans personlige uttrykk er alltid tydelig til stede i arbeidene hans. Enten det dreier seg om teater, dans eller film, er verkene hans drevet av sterke følelser og et intenst dramatisk uttrykk. Hans koreografiske språk er komplekst og teknisk krevende. Arbeidene tar utgangspunkt i virkelige erfaringer og henter inspirasjon fra møter med fremmede, personlige historier og referanser fra populærkulturen. Utøverne og selve prøveprosessen er alltid en integrert del av utviklingen av den endelige fortellingen. I sentrum står en vedvarende søken etter et ærlig og menneskelig uttrykk.

Oda Kirkebø Nyfløtt

Oda Kirkebø Nyfløtt er en skuespiller og scenekunstner fra Førde, bosatt i Oslo, og utdannet ved Ècole Jacques Lecoq i Paris. Hun er medgrunnlegger av det internasjonale scenekunstkollektivet the Krumple, og har siden 2013 vært medkunstnerisk leder av kompaniet. Med the Krumple har hun skapt en rekke kritikerroste forestillinger som har turnert omfattende i Norge og i utlandet, blant annet den prisbelønte forestillingen YOKAI - remedy for despair(2016) og DÉJÀ - a gentle sadness of things (2019). Ved siden av prosjektene med the Krumple har hun jobbet som skuespiller ved Teater Vestland og Brageteatret, og jobbet frilans med flere norske regissører. Hun har mottatt en rekke stipender, som blant annet Statens kunstnerstipend for yngre, nyetablerte skuespillere i 2016-2017 og 2019, og arbeidsstipend for 2023-2024. I sitt skapende virke ønsker Oda å gi rom for undring, fortryllelse og – forhåpentligvis – lindring, til alt som kan føles overveldende, kaotisk eller håpløst. 

Matias Rønningen 

Matias Rønningen har danset profesjonelt i 17 år, i det frie feltet med blant andre Ingun Bjørnsgaard Prosjekt og Panta Rei Danseteater, og ved Nasjonalballetten. Han har også vært ansatt i SKUDA, før han begynte på profesjonsstudiet i psykologi ved UiO, hvor han nå går femte året. Han er nå hovedpraksis i familievernet og jobber med par og familier. Overgangen fra scenen til terapirommet har gitt han et blikk på både kunsten og psykologifaget innenfra, som han tar med seg inn i samtalen.

Hanne Strømme

Hanne Strømme er førsteamanuensis i klinisk psykologi ved Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo. Der er hun leder av Klinikk for dynamisk psykoterapi, en av fem internklinikker der psykologstudenter mottar opplæring i psykoterapi. Hun er spesialist i psykologi med psykoterapi, psykoanalytiker (IPA) og avtalespesialist i 20 prosentstilling i Oslo, Helse Sør-Øst. Hun har særlig arbeidet med forskning innen opplæring av psykologstudenter og kandidater i videreutdanning i psykoterapi. Hun forskningsleder for NORTRAS (the Nordic Psychotherapy training Study), der UiO samarbeider nært med kolleger i Stockholm. Temaer i forskningsprosjektet er nonverbal relasjonskompetanse, læringsbegrepet innen psykoterapiopplæring, AI-analyser av videoopptak av terapitimer og psykologstudenters overgang til arbeidslivet. Studier av opplæring er aktualisert i senere år fordi forskningsresultater viser at hvem terapeuten er, har relativt stor betydning for hvilke terapiresultater klientene oppnår.