Leif Ove Andsnes og Tabita Berglund åpner jubileumsfeiringen til Valdres sommersymfoni

21.06.2019 / Mozart og Schubert står på programmet når Valdres sommersymfoni feirer sitt 25-årsjubileum. Leif Ove Andsnes og Operaorkesteret spiller sammen for første gang, og Tabita Berglund inntar scenen som dirigent med Schuberts «ufullendte symfoni». Under forberedelsene har Andsnes vært Berglunds mentor, men ifølge den verdenskjente pianisten er det uklart hvem som har vært mentor for hvem.

Av Johanna Holt Kleive

Det er ikke så lett å være mentor når man har å gjøre med en som er så forberedt som Tabita. Hun er svært grundig, og har angrepet stykket fra alle mulige vinkler. Ikke bare har hun studert og analysert det teoretisk, hun har også funnet det emosjonelle språket og de emosjonelle karakterene. Hun har helt klart for seg hva hun vil, forteller Andsnes.

Talent Norge er tilstede under prøvene et par dager før åpningskonserten på Valdres, og det er mye som tyder på at Berglund er en emosjonell formidler. “Dette er det nærmeste vi kommer helvete” sier Berglund idét hun instruerer orkesteret gjennom første sats av Schuberts ufullendte. “Dette føles litt firkanta” sier hun neste øyeblikk, og etterspør mer klang og fylde. Budskapet hennes er klart: “Vi skal til det mørkeste mørke”, og “det skal gnisse!”  Mentor og pianist Andsnes følger nøye med fra sidelinjen, og roser det unge talentet for sin evne til å engasjere orkestermusikerne.

– Tabita er et dirigenttalent i den grad at musikerne får lyst til å gi, sier Andsnes etter dagens orkesterprøve.

– Dette handler om hennes formidlingsevne. Det finnes mange som angriper musikken fra et teknisk ståsted, og så finnes det andre som er rent intuitive. Jeg opplever at Tabita er en kombinasjon av begge deler, hvilket er en klar fordel i dirigentsammenheng. Man bør ha med seg både hjerne og hjerte.

Tabita er enig med sin mentor, men må innrømme at hun synes den emosjonelle delen er mest givende når det gjelder akkurat denne musikken.

– Når man spiller musikk som Schubert, som er så følelseslada, tenker jeg at det er minst like viktig å undersøke hva Schubert prøver å si, og definere hvilken karakter musikken har, sier Berglund.

– Hvordan vil du beskrive dette utdraget?

– Om jeg skal si noe om det generelt, må det bli at det er en kamp mellom liv og død, sier Berglund.

– Det er ganske mørkt, legger Andsnes til.

– Ja, det er mørkt altså. Det er så mye smerte, kombinert med en drøm om hvordan livet kunne vært. Det blir noen voldsomme kontraster, forteller Berglund.

For Andsnes og Berglund har det vært svært givende å diskutere musikken i forkant av prøvene.

–  Jeg kan ikke gå inn i et orkesterpartitur på den måten, men har spilt mye Schubert selv, og kan bidra med noen generelle tanker rundt musikken og komponisten. Spørsmålet er hvem som er mentor for hvem. Etter at jeg hadde stått foran orkesteret og veivet med henda, kom Tabita med noen gode forslag til hvordan jeg kunne forbedre teknikken. Jeg følte plutselig at jeg hadde en mentor, sier Andsnes og ler.

Tabita på sin side, omtaler samarbeidet som svært lærerikt og inspirerende.

– Jeg er veldig takknemlig som har fått stjele litt av tiden hans!

Hvordan ser tiden ut fremover?

– Etter Valdres går jeg inn i en periode der jeg først og fremst skal forberede meg til ting som skjer senere. Jeg skal blant annet til Sveits for å delta på en stor mesterklasse i tre uker, og så baller det på seg med mange oppdrag etter det. Det blir tett program i sommer! Sier en entusiastisk Berglund.

 

05. desember 2019

Jazzist og korist

Talent Norge har tatt en prat med Tiril Helene Reikvam om inspirasjon, John Cages «4.33», kunst versus sport, og hvorfor Maja Ratkjes verk var banebrytende for hvordan hun tenkte.

Jazzist og korist
04. desember 2019

Fløytedag i Trondheim med Trond Magne Brekka

23. november fikk fløytistene i Trondheim besøk av Trond Magne Brekka, fløytist og solo piccolofløyte i Oslo-Filharmonien.

Fløytedag i Trondheim med Trond Magne Brekka
04. desember 2019

Frihet under ansvar

Inspirert eller ikke, arbeidet må gjøres. Hvordan kan kunsten komme av noe annet enn livet? De døde skaper den ikke, skriver Aslak Aune Nygård.

Frihet under ansvar