– Musikeren må tenke som en toppidrettsutøver: at du er i treningsleir og sesongen starter igjen til høsten.

Av Johanna Holt Kleive

Hva utgjør et kunstnerisk “talent” i dine øyne?

– Det er et vanskelig spørsmål. Susanna Eken, sangprofessor og lærer for blant andre Randi Stene og Lise Davidsen, har et begrep som hun kaller “talent for talentet”. Det synes jeg er godt sagt. Det er mange som besitter talent, en fantastisk klang, et uttrykk eller en naturlig virtuositet for den saks skyld – men det dreier seg om å dyrke det, jobbe med det hver dag og opparbeide seg forståelse for hva som skal til. Der synes jeg Amalie Stalheim fra Artex/Crescendo er et godt eksempel. Hun er i europeisk toppklasse. Hun er bevisst, alltid godt forberedt,har X faktor, kjenner sine styrker og svakheter og jobber målbevisst!

Har du en visjon du jobber ut fra som mentor og underviser?

– Da jeg var student jobbet jeg mye med nyskrevet repertoar og mange advarte meg mot det som karrierevei på den tiden og mente jeg burde velge noe mer tradisjonelt. En av mine mentorer, Arne Nordheim, oppmuntret meg til å følge instinktet, fordype meg i samtiden og satse på en internasjonal karriere. Jeg satset alt og mange har i ettertid hevdet at det var lurt gjort. Men jeg gjorde det ikke fordi det var lurt, men fordi jeg ville det. Jeg synes det er viktig å formidle til mine studenter at det er mulig å gjøre internasjonal karriere på det som er smalt. Du er ikke nødt til å gjøre litt av alt. Selv har jeg hatt stor glede av å arbeide med de levende komponistene. Å ha tre hundre år mellom meg selv og en komponist synes jeg var vanskelig. Jeg måtte bryte ut av tradisjonene for å få puste.

Hvordan har du som mentor tilpasset undervisningen med dine studenter i disse korona-tider?

– Vi som underviser har fullt kjør om dagen og møter studentene våre hyppig over nett. Nettbasert undervisning har jeg bare brukt i nødstilfeller tidligere, som når en av mine studenter trenger en peptalk før eller etter en større audition og lignende. Nå sitter samtlige studenter alene på hybelen og mange i andre land uten familie i nærheten. Vi prøver å gjøre noe positivt ut av situasjonen ved å møtes oftere enn ellers. Jeg synes det er veldig inspirerende (!) fordi jeg kan følge opp en leksjon som skjedde for bare et par dager siden, og gi dem små korreksjoner eller instruksjoner.

Jeg opplever også at jeg får en litt annen rolle disse dager. Til tross for avstanden, har vi kommet nærmere hverandre, inn i hverandres hjem, blitt personlige. To av høydepunktene var da Gabriel var så ivrig etter å sende meg en video med en etude at han fremførte den i pyjamas og Nanna som første uken sendte meg minst syv videoer fra sin rosa leilighet i København.

Ellers opplever jeg at vi har mer tid enn ellers. Selv om vi er flinke til å meditere med instrumentet vårt om morgenen, lever vi hektiske liv og reiser mye. Nå sitter jeg jo her, kolleger og studenter stiller meg spørsmål og sender meg videoer når som helst på dagen. Jeg tror at jeg har kommet til et punkt der det pussig nok kan være litt deilig.

Hva slags råd gir du studentene dine for at de skal holde oppe motivasjonen i disse stunder?

– Det er viktig å ta høyde for at vi er forskjellige. Noen liker godt å jobbe solistisk, styre ting selv og har god struktur på øvingen i utgangspunktet. Andre bruker litt tid på å komme på banen og trives kanskje også i yrkeslivet best i et orkester eller ensemble der prøvetiden og lignende er lagt opp av andre. Sikkert er det imidlertid at alle har mistet mange viktige jobber og konserter. Da er viktig å tenke som en toppidrettsutøver: at du er i treningsleir, i en sesong som er litt annerledes.

Jeg oppfordrer mine studenter til å lytte på musikk, se videoer og mesterklasser over nett. I tillegg er det en god idé å gjøre opptak av seg selv og dele med klassekamerater, familie og fremmede. Mange kjente solister gjør i disse dager liveopptak hjemme i stua og prøver å holde sitt publikum varmt.

Gode vaner er viktig, og spesielt viktig akkurat nå. Man opparbeider seg en samvittighet som utøver i forhold til å øve og får god følelse når man har gjort det man skal. Men det er viktig å rense hodet etterpå. Du kan øve deg vekk. Ta et par dager fri i påskeferien uten instrumentet ditt. Rug på andre type spørsmål, så du ikke blir sittende fast. Hva får deg til å le? Oppsøk andre steder. Tenk rekreasjon.

Mange bekymrer seg også for sine management, som opplever en rekke avlysninger og til og med konkurser. I denne sammenheng har jeg tenkt på at unge utøvere kunne spille mere på lag. Hvorfor må du selv sende cv’en og forhandle om honorarer? Få en medmusikant til å gjøre det for deg, og motsatt? Det er ikke så innmari lett å snakke med berømte konserthusdirektører om egne kvaliteter.

Hva er typiske mål musikere setter seg om dagen?

– Målene er de samme, folk blir ikke mindre sultne av å sitte i karantene. Men det blir spennende å se hva som skjer fremover. La merke til en som sa på facebook: norske dirigenter, gjør dere klare til høsten, når sesongen går i gang men ikke alle utenlandske gjester kan fly inn.

Hva savner du mest?

– Jeg savner å føle lyden av studentene mine i rommet. Jeg savner å kjenne vibrasjonene. Skjermen er et filter uansett. Jeg håper vi kan slippe inn i noen saler snart, i det minste for å gjøre noen små konserter eller eksamener.